Du er her: Forside Skipsbygging Trefartøyer De siste store trefartøyer 1941-46 Skipsbyggerier og utrustning

Skipsbyggerier og utrustning

Disse store fartøyene ble bygd ved et fåfall treskipsbyggerier, vesentlig på Sørlandet. Det var Lindstøl ved Risør, Ancas på Tromøya, Høllen Skibsværft i Søgne, samt av Ole O Lothe på Flatråker på Tysnes i Hirdaland.

Lindstøl-verftet ble anlagt i 1870 av Erik Knudsen Lindstøl og kom til å bygge både seilskip, tredampere, fiskefartøyer og lystbåter. Det lyktes å holde kontinuerlig beskjeftigelse; så lå også Lindstøl ytterst ved Søndeledsfjorden med et rikt båtbyggermiljø. Så sent som i 1919 leverte verftet en firemastet skonnert Fides på 150 fot.  Bedriften her Lindstøl Skibs & Båtbyggeri, men det er innehaveren selv, Arne K Lindstøl (1886-1983), som står som skipsbygger for Freikoll. Her ble det også bygget et fartøy for tysk regning, sjøsatt som Finnmark i 1944, som ble slept til Tyskland for utrustning.

Freikoll 41

Breiva   43

Norfjell  46

Finnmark          44

 

Ancas Træskipsbyggeri AS var anlagt i Tybakkilen på innsiden av Tromøya ved Arendal, omtrent tvers av Krøgenes på fastlandssiden, høsten 1917. Bak bedriften stod A N Christensen (herav navnet Ancas) som kjælstrakte et motorskip på 125 fot, sjøsatt som Ancas 1 høsten 1919. Bedriften kom til å overleve på bygging av småfartøyer, livbåter og seilbåter, men stod i 1941 igjen klar til å prøve seg på større fartøyer. I tidens fylde skulle det bli plastbåtproduksjon på dette sted.

Det ble levert seks fartøy, samt enda et skrog:

Norfisk 42

Norfart   42

Transit  43

Trollhaug  44

Randøy 45

Peco     46

Skrog 120 fot, avertert april 1947

 

Høllen Skibsværft i Søgne kom til å bygget ett skip av typen, bestilt av skipsreder Oluf Skjelbred Knudsen og kjølstrukket i 1941. I oktober 1942 ble fartøyet anmeldt til måling og var da eiet av Anders Kruse Smith. Trolig fant sjøsettingen sted sommeren 1944, men utrustningen fant sted ved Udjusstranda da verftet ble tatt av tyskerne på denne tid. Med navnet Herøy ble fartøyet levert i maidagene 1945.

Herøy står oppgitt med litt mindre tonnasje enn de øvrige og er i målingen oppgitt til 102.7 fots lengde, altså 10-15 fot kortere enn de øvrige. Vi regner den likevel som et søsterskip, siden den er av samme bredde og faktisk litt dypere enn de andre.

 

Ole O Lothe, Flatråker på Tysnes i Hordaland var mester for det lengste av trefartøyene bygget under Andre verdenskrig. Han kom fra hardanger og slo seg ned på Flatråker (som ligger mot Langenuen) rundt 1935, der han fikk bruke et område i Søre Øklandshamn der det tidligere hadde vært anlagt en patentslipp. Her, og på tre andre steder i nærheten bygde han over en drøy tiårsperiode 10 fartøyer, vesentlig større fiskefartøyer. Det var i Nordre Øklandshamn at han bygget Senior I og den mindre Nestor II noenlunde parallelt fra 1942 til 1944. Denne Senior I ble på 128 fots lengde o.a, men var ellers av samme arrangement som de mindre; flushdekket med maskin akter. Den ble sjøsatt høsten 1944 og slept til Florvåg der motoren ble montert.

Om foreningen

Norsk Skipsfartshistorisk Selskap

    • 1500 medlemmer
    • syv lokalforeninger med regelmessige møter
    • tidsskriftet SKIPET 4 ganger i året
    • eier unik fotosamling
Vårt magasin

Files in English

You may find files on our website intelligible to English users.

 

Warbuilt - MMS 110 foot class

MMS 140 foot class

Escort trawlers to Scandinavia

German vessels to Norway 1945/46

 

mv FJALIR (1939) was the former German Kondor

 


NSS – Norsk Skipsfartshistorisk Selskap | Norwegian Maritime History Society. epost: dbakka(a)online.no